Frihet uten mål er kaos i forkledning

Det snakkes ofte om autonomi og flate strukturer som det ultimate målet for en moderne arbeidsplass. Men frihet i jobben betyr ikke at hver enkelt ansatt bør sitte på hver sin øy og prioritere ut fra egen magefølelse. Uten en felles retning risikerer en at dyktige folk bruker mye energi på oppgaver som ikke flytter organisasjonen fremover.

Mål gir mening

For å kunne levere godt, trenger den ansatte å vite hva godt faktisk betyr. Når du har et klart bilde av hva som forventes, kan du senke skuldrene og bruke energien på utførelse av oppgaver fremfor å gjette deg frem til hva som forventes.

Klare mål fungerer egentlig litt som et filter. Det blir lettere å si nei til oppgaver som ikke bidrar til hovedmålet, og du slipper å bruke tid på å lure på om du gjør de rette tingene.

Simon Sineks "Golden Circle"

For å forstå hvordan retning skaper motivasjon, kan vi se til Simon Sinek, en av vår tids mest innflytelsesrike tenkere innen ledelse. Hans konsept, "The Golden Circle", forklarer hvorfor noen ledere og organisasjoner er mer inspirerende enn andre. Sinek argumenterer for at de fleste starter med hva de gjør, mens de virkelig suksessfulle starter med hvorfor.

Ifølge Sinek handler hvorfor om organisasjonens dypere formål. Det tydelige hvorfor er  selve årsaken til at man går på jobb. Når dette er klart og tydelig, snakker vi direkte til den delen av hjernen som styrer følelser og beslutningstaking. For den ansatte betyr dette at autonomi ikke bare blir løse tøyler, men en målrettet frihet.

• Hvorfor: Formålet som gir inspirasjon og retning.

• Hvordan: Rammene som definerer hvordan vi jobber.

• Hva: De konkrete oppgavene og produktene som leveres.

Ansatte trenger svar på alle tre spørsmålene for å kunne jobbe selvstendig. De må forstå hvorfor vi gjør det vi gjør, hva vi skal oppnå, og ha frihet til å finne ut hvordan oppgavene skal løses. Når disse tre nivåene er på plass, jobber folk i takt. De trenger ikke konstant å dobbeltsjekke retningen, fordi de forstår og etterlever den.

Lederen som veiviser

En leders viktigste jobb er ikke å detaljstyre hvordan oppgaven løses, men å være krystallklar på hvorfor vi gjør det og hvor vi skal. Lederen må oversette organisasjonens formål og visjoner til konkrete mål som gir mening i hverdagen til den ansatte.

Ved å vise vei fjerner lederen usikkerhet og baner vei for retning og effektivitet. Det skal ikke være nødvendig for en leder å detaljstyre den enkelte. En god leder deler en strategisk retning som de ansatte faktisk kan forholde seg til.

Tillit, åpenhet og retning

For at en ansatt skal kunne navigere selvstendig, kreves det god innsikt i maskineriet. Når organisasjonen er transparent, forstår den ansatte hvordan deres lille tannhjul får de store hjulene til å gå rundt. Det er vanskelig å føle stolthet over en jobb hvis du ikke ser hvordan resultatet faktisk påvirker fremdriften. Transparens gjør det mulig å se at innsatsen din betyr noe. Når alle ser helheten, blir det også lettere å koordinere innsatsen og jobbe mot samme mål.

Ekte handlefrihet oppstår når tillit fra lederen og en felles forståelse for målet er gitt. Når retningen er satt og målene er klare, kan den ansatte bruke sin tid og kompetanse til å levere gode resultater. Når disse rammene er etablert, kan friheten brukes til å løse de riktige oppgavene og bidra til å drive organisasjonen fremover og i riktig retning.

Prisen for den retningsløse friheten

Når målene er uklare, blir friheten raskt en belastning fremfor et gode. Uten en tydelig retning mister man den essensielle mestringfølelsen; det er nemlig umulig å føle at man lykkes hvis man ikke vet hva man skal lykkes med. Resultatet blir ofte en form for usynlig jobbing, der den ansatte brenner av store mengder energi på oppgaver som enten er overlappende med andres, eller som forsvinner som anonyme bidrag inn i andres prosjekter.

Denne formen for retningsløshet er psykologisk utmattende. Når man ikke ser fruktene av eget arbeid, eller opplever at innsatsen sees eller verdsettes, tappes man gradvis for energi. Over tid kan denne følelsen av meningsløshet føre til en dyp utmattelse og i verste fall utbrenthet. Det er ikke nødvendigvis mengden arbeid som knekker oss, men følelsen av at arbeidet er nytteløst.